Kosmos 8 - Ordforklaringer

A
adel – samfunnsklasse med arvelige privilegier og plikter av sosial, politisk og økonomisk art.
andrehåndskilde – når X gjengir noe Y har sagt, blir X en andrehåndskilde.
arkeologi – vitenskap som søker å bringe fram og analysere levninger av eldre tiders kultur og samfunn, for mot denne bakgrunn å forstå disse samfunnene.

B
Beauforts vindskala – en 13-trinns skala (0–12) relatert til vindhastighet.Innført av Francis Beaufort (1774–1857).

C
canyon – trang elvedal med nærmest loddrette sider.

D
delta – landområde ved elvemunning, dannet av grus, sand og slam og med forgreinede elveløp.
demokrati – en styreform hvor flertallet har avgjørende innflytelse, men mindretallets interesser også blir tatt hensyn til.

E
ekvator – den storsirkel rundt jorden hvis plan står vinkelrett på jordaksen og halverer denne.
ekvidistanse – den loddrette avstand i terrenget mellom høydekurvene (kotene) på et kart.
elvegjel – skapes når en V-dal ellers ville ha blitt skapt. Istedenfor at løsmateriale raser ned som i en typisk V-dal så vil erosjonen bare foregå i elvebunnen.
energi – alt som kan omdannes til mekanisk arbeid.
episenter – det punkt på jordoverflaten som ligger direkte over der et jordskjelv har sitt sentrum (fokus).
erosjon – den stadige bortslitingen og nedbrytingen som foregår på jordoverflaten.
exoplanet – planeter som går i bane rundt andre stjerner enn Solen.

F
fjære – fallende vannstand i forbindelse med tidevann, også den del av stranden som ligger tørr ved lavvann.
flo – havvannets stigning under tidevannsbevegelse, også betegnelse for høyeste vannstand.
flyttblokk – steinblokk som ismassene under istiden har ført fra sin oppr. plass til andre, ofte fjerntliggende steder.
fønvind – varm og tørr fallvind på lesiden av en fjellkjede.
fordom – en forhåndsmening, som man fatter uten først å ha undersøkt saken. Vanligvis er det umotiverte omdømmer og gale oppfatninger, som kalles fordommer.
forkastning – bevegelse langs en bruddflate i jordskorpen som gjør at bergartene på hver side forskyves i forhold til hverandre under jordskjelv.
førstehåndskilde – Når X forteller om noe som han selv har opplevd, er X en førstehåndskilde.
forvitring – nedbryting av bergartene ved jordoverflaten.
fossil – forsteininger og andre rester av dyr og planter fra tidligere geologiske perioder.
fotosyntese – en prosess der planter tar opp sollys og bruker energien til å danne sukker og frigjør oksygen fra karbondioksid og vann.

G
galakse – store gravitasjonsbundne ansamlinger av stjerner og interstellar materie.
geistlighet – fellesbetegnelse for presteskapet i et kirkesamfunn.
geologi – læren om jordklodens dannelse, oppbygning og utviklingshistorie.
giljotin – falløks for halshogging av dødsdømte.
gradnett – et geografisk koordinatsystem.
gravitasjon – den gjensidige tiltrekningskraft mellom masser. Se også tyngdekraft.
grunnvann – det vannet som på grunn av nedbør fyller porer og sprekker i jordlagene og fjellgrunnen.

H
helleristning – bilder som er hogd inn i eller malt på fast fjell eller løse blokker.
hijri – islamsk kalender

I
identitet – refererer til aspekter ved en person (eller fenomen) som antas å være mer bestandig eller uforanderlig over tid.
innovasjon – fornyelse; nyhet, nyskapning.
isbre – en plastisk formbar masse av snø og is som siger nedover som en dalbre, ligger på en høyfjellsvidde som en platåbre eller brer seg ut som en innlandsis.

J
jettegryte – runde eller ovale fordypninger i fast fjell dannet ved at rennende vann har satt steiner i roterende bevegelser.
jungel – tropisk urskog.

K
kapitalist – eier av kapital eller produksjonsmidler.
karbondioksid – CO2. En fargeløs gass med syrlig lukt og smak.
klima – syntesen av alt vær gjennom en lengre periode. Klima blir påvirket av solstrålingen, avstanden til hav og høyden over havet m.m.
kondens – væske dannet ved kondensering, dvs. fortetning under overgang fra gass- til væskeform.
koordinat – tall som angir beliggenheten til et punkt.
korall – klasse av havlevende nesledyr.
kumulere – føre opp en kandidat flere ganger på en valgliste.

L
lava – flytende steinmasser som trenger opp til jordoverflaten under vulkanutbrudd.
litosfære – den ytre, faste delen av jordens skall, består av lette bergarter.
lobbyist – Lobbyist er en person som driver lobbyvirksomhet på vegne av seg selv, en organisasjon eller en interessegruppe.
lobbyvirksomhet – betyr å påvirke politikere utenom de vanlige kanalene som er debattinnlegg, diskusjon, saksorienteringer eller ved å benytte møter innen vedkommende politikers eget partiapparat.
lysår – lengdeenhet. Lik den distanse lyset tilbakelegger i løpet av ett år i det tomme rom.

M
magma – naturlig forekommende bergartssmelte, dannet i jordens indre.
måneformørkelse – inntreffer når jorden kommer mellom solen og månen, dvs. ved fullmåne, og bare når månen befinner seg i eller nær jordbanens plan.
manntall – folketelling
mantel – den delen av jorden som ligger mellom jordskorpen og jordens kjerne.
marine grense – det høyeste nivå som havet nådde opp til i Norden etter siste istid for ca. 10 000 år siden.
meanderelv – navn etter elva Maiandros, nå Menderes, i Lilleasia etter dens mange slynger.
meteorologi – navn på vitenskapen om atmosfærens tilstand og bevegelse.
midnattssol – et fenomen som inntreffer hele eller deler av tiden mellom vårjevndøgn og høstjevndøgn nord for den nordlige polarsirkelen og mellom høstjevndøgn og vårjevndøgn sør for den sørlige polarsirkelen. Midnattssol innebærer at solen ved sin laveste posisjon i løpet av ett enkelt døgn ikke går under horisonten og dermed, såfremt skydekket ikke er for omfattende, er synlig 24 timer av døgnet.
midthavsrygg – fjellkjede på havbunnen.

N
nippflo – lav flo, inntrer når solfloen virker i motsatt retning av månefloen. Motsatsen til springflo.
nitrogen – grunnstoff, kjem. symbol N
norm – regel, rettesnor; mønster
nullmeridian – utgangsmeridianen i jordens gradnett.

O
oase – et fruktbart område omgitt av ørken.
oksygen – grunnstoff, kjem. symbol O
ozonlag – luftlag i ca. 18–30 km høyde. Ozon i dette luftlaget er viktig ved at det absorberer en stor del av den skadelige ultrafiolette strålingen fra sola.

P
pampas – betegnelse for slettene i den midtre del av Argentina, mellom Andesfjellene og Atlanterhavet.
pangea – navnet på superkontinentet som eksisterte for ca. 250 millioner år siden. Dette ble splittet opp i flere enheter som drev fra hverandre.
parlamentarisme – politisk styreform som medfører at regjeringen må gå av dersom flertallet i nasjonalforsamlingen krever det. Parlamentarisme forutsetter et flerpartisystem og frie valg til nasjonalforsamlingen.
permafrost – permanent tele ned til store dyp. Er vanlig i arktiske strøk, bl.a. på Svalbard.
pH-skala – mål for surhetsgraden i vandige løsninger.
prærie – Nordamerikansk type av gressletter i tempererte strøk, dekker store deler av det indre av kontinentet.
proletar – Marx brukte begrepet om arbeidere. Opprinnelig borgere i antikkens Roma som tilhørte den laveste stemmegruppen og som ikke betalte skatt.

R
Richters skala – vanlig brukt skala for å måle størrelsen av jordskjelv, foreslått i 1935 av C.F. Richter (1900–85).

S
savanne – gresslette i tropene med spredte trær og buskvegetasjons.
sedimentære bergarter – avsetningsbergarter
seismograf – apparat som registrerer bølgebevegelser i jordskorpen som er forårsaket av jordskjelv eller kjernefysiske eksplosjoner
senit – det punkt på himmelhvelvingen som er loddrett over ens hode.
skuddår – Jorden bruker ca. 365,2422 dager på en runde rundt solen. For at dette skal passe inn med vår kalender har vi satt inn skuddår. Et normalt år har 365 dager, med 28 dager i februar. I et skuddår har februar en ekstra dag, altså 29 dager, og samlet 366 dager for hele året.
solgangsvind – vind som oppstår om dagen i kyststrøk på grunn av forskjellen i temperaturen mellom hav og land.
sommersolverv – merkedag 21. juni. I. no. folketrad. var primstavmerket en sol.
springflo – særlig høyt høyvann, inntreffer når sol og måne virker i samme retning, det vil si ved nymåne og fullmåne. Motsatsen til nippflo.
stand – en stand er en samfunnsgruppe i et land.
steppe – en nærmest treløs gress-slette i områder med lite nedbør og en lang, årlig tørketid.
syklon – stort, spiralformet vindsystem omkring et lavtrykksområde.

T
taiga – navn på barskogstrekningene i Sibir, som er de største sammenhengende skogstrekningene i verden.
tendens – tilbøyelighet; retning
tidssone – områder på jorden der alle ur skal vise samme tid.
trikolor- trefarget flagg. Betegnelsen brukes særlig om Le drapeau tricolore, Frankrikes nasjonalflagg siden revolusjonen i 1789. Fargene er rødt, hvitt og blått.
tsunami – serie havbølger som oppstår ved en rask og betydelig forstyrrelse i havet. De fleste tsunamier dannes ved jordskjelv, men kan også oppstå ved vulkanutbrudd, forkastninger, innsynking av havbunnen, jord- el. steinskred, eller meteornedfall.
tundra – det treløse vegetasjonsbeltet nærmere polene enn de store barskogene, preget av myr, lav, lyng og mose og kratt med dvergbjørk.
tyngdekraft – Tyngdekraft eller gravitasjonskraft er tiltrekningskraft som virker mellom alle partikler med masse i universet.

U
UV-stråling – (ultrafiolett stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys. UV-stråling deles inn i UV-A, UV-B og UV-C. På mennesker og dyr kan UV-stråling forårsake skader på hud, øyne og arvestoff. Store nok skader på arvestoffet kan for eksempel føre til kreft. Ozonlaget i atmosfæren absorberer UV-stråling og beskytter oss derfor i stor grad mot de farlige strålene.
urskog – gammel, uberørt skog, dvs. skog som aldri har vært under kultur.

V
vårjevndøgn – det døgn da solsenteret passerer himmelekvator (vårjevndøgnspunktet) fra S til N, og da – hvis vi ser bort fra refraksjonen i jordatmosfæren – dag og natt er like lange over hele jorden. Vårjevndøgn faller nå på 20. el. 21. mars.
vintersolverv – den dag i året, 21. el. 22. desember, når solen ved middagstid på våre bredder har sin laveste høyde over horisonten.

Ø
ørken – område hvor fordampningen er større enn nedbøren, og som derfor i stor grad mangler vegetasjon og dyreliv, selv om enkelte arter tilpasser seg de mest ekstreme forhold.
øremerke – vil si å sette av for eksempel penger til bestemte formål.

Kilder: Wikipedia.no og forskning.no

Login






© Fagbokforlaget | Kanalveien 51 | 5068 Bergen | Ordretelefon: 55 38 88 38 | Ordrefaks: 55 38 88 39 | ordre@fagbokforlaget.no | Cookies | Personvern